Viaduc de Longeray, Jernbanebro i Léaz og Clarafond-Arcine, Frankrike

Viaduc de Longeray er en jernbanebro i armert betong over Rhône ved utgangen av stasjonen Longeray-Léaz. Den flate brudekken bærer spor og kontaktledning på slanke pilarer som smalner oppover, med parabolske buer mellom seg; de tre midtre spennene gjentar spennviddene 48, 58 og 69 m fra jernbroen fra 1880. Brudekken møter i øst den gamle murte viadukten med fem buer på 15 m og i vest en betongviadukt med tre buer på 15 m.

En første bro, kalt Viaduc du Credo, ble bygget her i 1875-1880 etter tegninger av ingeniørene Moris og Ruelle for selskapet Joret et Compagnie, med fire jernfagverksspenn på tre murpilarer. Den 19. juni 1940 sprengte en fransk pionérenhet en av de to midtre pilarene for å stanse den tyske fremrykningen, og brudekket kollapset. SNCF bygde brua opp igjen i armert betong fra 1941, og i 1943 gikk togene igjen.

Broen har navn etter grenda Longeray i kommunen Léaz, der linjen fra Bellegarde til Annemasse forgrener seg fra aksen Lyon–Genève. Den krysser Rhône i Défilé de l'Écluse, kløften der elven skjærer gjennom Jurafjellene. TER-tog i Rhône-Alpes mellom Bellegarde-sur-Valserine og Évian-les-Bains går over broen, og i helgene et TGV Paris Gare de Lyon – Évian-les-Bains.

Broen spenner over Rhône i Défilé de l'Écluse mellom Léaz (Ain) og Clarafond-Arcine (Haute-Savoie), rundt 20 km sørvest for Genève. Den bærer den enkeltsporede linjen fra Longeray-Léaz mot Annemasse og Évian-les-Bains, trafikkert av TER-tog i Rhône-Alpes og i helgene av et TGV mellom Paris Gare de Lyon og Évian-les-Bains. Anlegget betraktes utenfra; brudekket er ikke åpent for fotgjengere.

Parabelbuen over Rhône ble støpt på en treforskaling av to sigdformede halvdeler som først ble reist nesten loddrett ved pilarfoten og deretter senket mot buens midt. Ifølge kildene ble metoden trolig brukt her for første gang og ble senere mye diskutert.