Tamaris, Arkeologisk sted i Martigues, Frankrike

Tamaris er et arkeologisk sted på en over 200 meter lang odde over Middelhavet, i sørlige Martigues. Mot land ble det lukket av to murer bygget rundt 600 f.Kr.: en 150 meter lang bue på det høyeste punktet og en 50 meter lang mur som skiller ut en 0,5 hektar stor spiss, med en buet sikksakkport mellom tårn som er 5,5 til 6 meter tykke. Kalksteinsblokker ligger spredt på skråningen.

Tamaris var en avatisk landsby som hovedsakelig var bebodd i første halvdel av 500-tallet f.Kr., med spor fram til neste århundre. De to forsvarsmurene ble bygget rundt 600 f.Kr.; midt på 500-tallet ble porten i den sørlige muren murt igjen. Landsbyen mistet betydning etter at foakerne ankom Marseille og ble forlatt etter omtrent to generasjoner.

Tamaris var ingen havn, men en landsby på en odde over Middelhavet. Navnet kommer fra avatikerne, et keltisk-ligurisk folk. Utgravningene ga noen titalls fine greske og etruskiske keramikker, et skålftragment med utskåret dekor og to bronseknapper med øye, spor av handel med det etruskiske Saint-Blaise.

Landsbyen ligger på en over 200 meter lang odde over Middelhavet, med klipper mot havet og en dobbel mur mot landsiden. Underlaget er ujevnt, dekket av kalksteinsblokker og tørr løvstrø, så solide sko er nyttig. Funnstedet ligger i sør i kommunen Martigues i Bouches-du-Rhône.

Utgravningene viser to forskjellige byggemetoder: noen strukturer har stolpehull som indikerer midlertidige materialer, mens andre ble bygget av stampet jord. Disse forskjellene belyser ulike sosiale grupper eller faser av bosetning.