Pont de Caronte, Jernbane- og svingbro i Martigues, Frankrike.

Pont de Caronte er en nesten 1 km lang jernbane- og svingbro som spenner over Carontebukta og krysser havnen. Konstruksjonen har åtte hovedspenn og to sentrale roterende seksjoner som lar store fartøy passere.

Byggingen startet i 1908 under ingeniør Paul Séjourné og ble utført av Schneider et Cie; linjen ble åpnet 15. oktober 1915, og broen var da verdens største og tyngste svingbro av denne typen. I september 1944 sprengte tilbaketrekkende tyske styrker broen og ødela den runde midtpilaren. Mot slutten av 1946 ble den gjenåpnet over en midlertidig enkeltsporet Krupp-løftebro, og i 1954 bygde Schneider et Cie opp svingdelen igjen etter de opprinnelige tegningene, nå med elektromotorer i stedet for bensinmotorer.

Broen vises på slutten av Jean Renoirs film Toni fra 1935, som foregår i Martigues, der Toni skytes ved broens innkjørsel. I Robert Guédiguians Dieu vomit les tièdes (1991) samles Cochise, Frisé og vennene deres i den runde midtpilaren til svingbroen. I 2000 fikk anlegget merkelappen «Patrimoine du XXe siècle».

Svingdelen åpnes hver ettermiddag i omtrent en time slik at skip høyere enn 20 m kan passere; manøveren tar 5 minutter og 7 sekunder. Kontrollhuset ligger over sporene ved dreiepunktet på nordbredden. Broen bærer jernbanelinjen Miramas–L'Estaque, så den bør ses fra breddene og ikke fra brodekket.

Den roterende delen er én enkelt 114 meter lang fagverksblokk som svinger på midtpilaren, ikke to separate seksjoner. Den veide opprinnelig 1 513 tonn, hvorav 400 tonn mekanismer, og dreide på en bronselinse på 83 cm. To bensinmotorer på 100 hk drev den, erstattet av elektriske motorer i 1954.