Réservoir de Montsouris, Underjordisk vannreservoar i 14. arrondissement, Frankrike

Montsouris-reservoaret er et overdekket vannreservoar på en høyde nær Parc Montsouris i 14. arrondissement. To par overliggende bassenger, 265 m ganger 135 m, ligger under tre hektar plen som holder vannet på konstant 12 °C. De øvre bassengene er 3,30 m dype, de nedre over 5 m. Et lanterntårn med keramisk tak av Janin Frères og Guérineau kroner bygget.

Reservoaret ble bygget mellom 1869 og 1874 av ingeniøren Eugène Belgrand, forsinket av den fransk-prøyssiske krigen og Kommunen. Først het det réservoir de la Vanne, så de Montrouge; i 1875 nådde vannet Champs-Élysées. Bygget over gamle steinbrudd krevde det nesten 1 800 murte pilarer og sikring av fem synkehull, under tilsyn av Octave Keller.

Navnet kommer fra den tilstøtende Montsouris-parken; først het den réservoir de la Vanne, så réservoir de Montrouge. Taket i lykten ble dekorert av Janin Frères og Guérineau ved Paris' keramikkmanufaktur med byens våpen og navnene på kildene: Vanne (1874), Loing og Lunain (1900), Voulzie (1925). Området er ikke åpent for besøk; bare den gresskledde haugen over bassengene er synlig.

Reservoaret er et vannanlegg i drift, ikke et museum: det ligger i en lukket firkant mellom avenue Reille i sør, rue de la Tombe-Issoire i vest og rue Saint-Yves i nord og øst, uten offentlig inngang. Det gresstakte dekket, tre hektar plen, ses fra gatene rundt og fra den nærliggende Parc Montsouris.

Før moderne elektronikk avlet operatørene opp ørret i tanker for å sjekke vannkvaliteten, ettersom fisken fungerte som naturlige indikatorer på forurensning. Denne enkle men effektive metoden var en gang den beste måten å overvåke om vannet var trygt å drikke.