Couvent Saint-François, Fransiskanerkloster i Paris 14. arrondissement, Frankrike

Couvent Saint-François er et fransiskanerkloster i rød tegl ved rue Marie-Rose 7, reist 1934–1935 av Victor Blavette, Paul Gélis og Louis-Jean Hulot i Dom Bellots ånd. Et firkantet tårn med flatt tak og høye spissbuede lamellåpninger står ved siden av en bratt saltakskropp; spissbuede vinduer med masverk løper over en rad små rektangulære vinduer. Kapellet, innviet i 1936, er også av tegl, med rosa stein fra Burgund, et skip kantet av sidekapeller og et kor bak en triumfbue.

Klosteret ble bygget mellom 1934 og 1935 etter at franske fransiskanere kom tilbake etter første verdenskrig. Byggingen markerte deres retur til Frankrike etter at de ble utvist ved loven av 1905.

Kapellets glassmalerier er laget av André Pierre, Pierre Villette og Claude Malespine; tre vinduer i koret viser de tre ordenene Frans av Assisi grunnla. Langs sørveggen i skipet ligger sidekapeller skilt av spissbuer i tegl, og en triumfbue åpner mot koret.

Klosteret ligger i rue Marie-Rose 7, mellom rue Sarrette og rue de la Voie-Verte i Petit-Montrouge. Kapellet, interiøret, trappen, vestibylen og korsgangen er siden 22. oktober 2007 registrert som monument historique. Bare en del av klosteret er åpent for publikum, først og fremst kapellet; se etter det lille blå gateskiltet lavt på teglsteinsmuren.

Pater Corentin Cloarec (1894–1944), kapellan for motstandsfolkene ved place Denfert-Rochereau, ble drept i klosteret av Gestapo-medlemmer 28. juni 1944. I 1945 fikk en nærliggende gate hans navn, rue du Père-Corentin.