Pointe Bazillac, Fjelltopp i Hautes-Pyrénées, Frankrike

Pointe Bazillac er en kalksteins-topp i Pyreneene som reiser seg mellom flere fjellpass og utgjør en del av en sammenhengende fjellkam. Fra toppen ser man omkringliggende pyreneiske fjell og daler nedenfor.

Toppen ble først dokumentert besteget i 1887, noe som gjenspeiler den økende utforskningen av Pyreneene på slutten av 1800-tallet. Denne tidlige bestigningen markerte begynnelsen på den moderne klatreinteressen i dette området.

Toppen er oppkalt etter Jean Bazillac, som gjorde førstebestigningen med guiden Célestin Passet i 1887, da den ennå het «Pic entre les brèches» etter de to skardene den ligger mellom. Østsiden, den loddrette veggen ved Brèche de Roland, er Clos-ryggen, oppkalt etter Bernard Clos og J. Piron som klatret den 3. juli 1955. Ved foten av sørveggen ligger grotten Villa Gaurier, oppdaget og innredet av abbé Ludovic Gaurier i 1906, lenge før Sarradets-hytta ble bygget.

Ruten til toppen er krevende og krever klatrererfaring og sikker fotteknikk på steinete terreng. Besøkende bør forvente skiftende vær og ta med passende utstyr, siden forholdene raskt kan endre seg i fjellet.

Toppen het tidligere „pic entre les brèches“, etter beliggenheten mellom Brèche de Roland og Fausse Brèche. Østsiden danner den loddrette veggen i Brèche de Roland, Éperon Clos, oppkalt etter Bernard Clos og J. Pirons bestigning 3. juli 1955. Ved foten av sørveggen ligger grotten Villa Gaurier, som abbé Ludovic Gaurier oppdaget og innredet i 1906, lenge før Sarradets-hytta ble bygd.