Dolmen de Penhap, Dolmen på Île-aux-Moines, Frankrike

Dolmen de Penhap er en ganggrav med en bøyd gang av tre stående steiner og en dekkstein som fører inn i et firkantet kammer avgrenset av ni ortostater. Disse bærer en enkelt dekkstein som er 4,8 m lang, 3,6 m bred og 0,95 m tykk. Den venstre søylen ved inngangen (C1) har ristninger på både ut- og innsiden.

Dolmenen er den eneste bevarte av en rekke monumenter som en gang var dekket av en 80 meter lang cairn, i stor grad ødelagt allerede i 1825. Abbé Joseph Mahé så i 1819 en rekke små gravhauger med en pyramideformet menhir på den østligste. P. Lucas tegnet en plan i 1852, og Alphonse Mauricet gravde i 1877 uten å finne arkeologisk materiale. Den ble klassifisert som historisk monument 29. oktober 1979.

Den første steinen til venstre ved kammerinngangen (ortostat C1) har to inngraverte motiver. A. de Mortillet leste det indre som en øks i sliren; Serge Cassen foreslår en blekksprut på innsiden og en kaskelott på utsiden. Det ytre motivet, «hache-charrue», går igjen ved Mané Lud, Kermaillard, Gavrinis og Er Grah. På 1800-tallet bodde en fiskerfamilie i kammeret.

Dolmenen ligger sør på Île-aux-Moines nær Pointe de Penhap på bar sandgrunn som nås via øyas gangstier; støttesteinene står i lav vegetasjon, så se hvor du setter føttene rundt steinene. Kammeret er omtrent 1,8 m høyt og nås gjennom en knekt gang på rundt 3 m; du kan se inn, men ikke stå oppreist der inne.

Kammeret huset en fiskerfamilie på 1800-tallet, og Alphonse Mauricet, som gravde det ut i 1877, fant ikke noe arkeologisk materiale. Den første ortostaten til venstre ved kammerinngangen har to ristninger: Serge Cassen tolker innsiden som en blekksprut og utsiden som en spermhval, mens tidligere forskere så en skaftet øks og en «plogøks».