Tumiac tumulus, Forhistorisk gravhaug i Arzon, Frankrike

Tumiac-gravhaugen er en konisk haug, omtrent 15 m høy og 55 m i diameter ved foten, bygget av leire og jord over en dolmencairn. Ved foten rammer fire reiste steiner inn en rektangulær inngang med flat overligger som fører inn i en mørk gang. Cairnet rommer et kammer på 2,40 m i side, dekket av én kvartshelle og lukket på tre sider av ristede ortostater. Et krater på toppen markerer sjakten fra undersøkelsen i 1853.

Tumiac-haugen er en av de store neolittiske «carnaciske» gravhaugene, reist rundt 4000 f.Kr. som elitegrav, sammenlignbar med Tumulus Saint-Michel i Carnac og Mané-er-Hroek i Locmariaquer. I juli 1853 undersøkte Louis Galles og doktor Alfred Fouquet fra Société polymathique du Morbihan haugen, etter at det var gravd en grøft på sørsiden. I 1934 gravde Zacharie Le Rouzic på nytt og fant ved siden av hovedkammeret en mindre kiste av tørrmur. Funnene, blant annet 32 slipte økser og tre callaïs-halsbånd med 237 perler, oppbevares ved arkeologisk museum i Vannes.

Lokalbefolkningen kaller den Butte de César, etter overleveringen om at Julius Caesar herfra fulgte sjøslaget mot veneterne i 56 f.Kr. Haugen ble reist omkring 4000 f.Kr.; krateret på toppen er den loddrette sjaktet som ble gravd under undersøkelsen i 1853.

Innsiden er stengt for publikum fordi haugen er ustabil, så monumentet ses bare utenfra; krateret på toppen er det loddrette hullet som ble gravd for undersøkelsen i 1853. Stedet ligger i Arzon på Rhuys-halvøya, sør for Morbihanbukta.

I 1853 tok utgraverne seg inn gjennom en grøft i sørflanken og konstaterte at det fantes en «grotte»; krateret på toppen er det loddrette sjakten som ble gravd da. Funnene – 32 økser, tre halskjeder av kallais med 237 perler, et bearbeidet storfehorn – oppbevares ved arkeologisk museum i Vannes.