Moní Panagías Eikosifoiníssis, Ortodoks kloster i Amphipolis, Hellas

Panagia Eikosifinissa er et ortodoks kloster som ligger i 753 meters høyde på de nordlige skråningene av fjellet Paggaio i Nord-Hellas. Stedet har flere religiøse og boligbygg arrangert rundt en sentral gårdsplass med vide utsikter over det omkringliggende landskapet.

Ifølge tradisjonen grunnla biskop Sozon av Filippi, til stede ved konsilet i Kalkedon i 451, rundt 450 en kirke og en klosterbosetning i Vigla; denne ble forlatt, og klosteret ble i praksis grunnlagt av den hellige Germanos på 700-tallet, som ankom rundt 718. I 1472 bosatte den avgåtte patriarken Dionysios I seg her og ble dets andre grunnlegger. Den 25. august 1507 drepte tyrkere 172 munker og 30 pilegrimer; ti munker fra Vatopedi kom tre år senere for å gjenopprette det.

Navnet er folkeetymologi: det ble omdannet fra det eldre stedsnavnet Kosinitsa, av slavisk košnica, «bikube». En tradisjon abbed Chrysanthos skrev ned i 1782 forteller at Gudsmorens ikon, som den hellige Germanos søkte, strålte med rødt ("phoinikoun") lys, derav «Eikosifinissa». Klosteret bevarer dette ikonet; i 1610 skrev Matthaios, metropolitt av Myra, her Panagia Acheiropoietos' bønnkanon.

Klosteret ligger omtrent 40 kilometer fra Kavala og nås via fjellveier som krever solid fottøy. Besøkende bør være klar over at stedet er aktivt brukt av et religiøst samfunn, og store religiøse høytider som Gudsmorens fest trekker større folkemengder.

Den hellige Germanos' liv er bevart i kodeks 19 i Biblioteca Laurenziana i Firenze. I 1898 ble den hellige Prokopios Lazaridis, biskop av Amphipolis, sendt til klosteret som eksark for Det økumeniske patriarkat for å gjenopprette freden i brorskapet; senere ble han metropolitt av Ikonion og led martyrdøden i Lilleasia i 1923.