Dikili Tash, Arkeologisk sted i Øst-Makedonia, Hellas

Dikili Tash er en førhistorisk tell på Drama-sletten i Øst-Makedonia, omtrent 1,5 km øst for antikke Philippi. Haugen reiser seg 16 m over sletten og dekker rundt 4,5 hektar. Utgravninger av Det franske institutt i Athen og Det atenske arkeologiske selskap har avdekket neolittiske hus med trekonstruksjon, ett av dem med et leirkledd storfehodeskalle festet til vegg eller bjelke.

Tellen var bosatt fra andre halvdel av 7. årtusen f.Kr., da den første bosetningen så vidt raget over sletten og var beskyttet av grøfter på to sider. Fasene yngre steinalder I (ca. 5300–4800 f.Kr.) hevet den med omtrent 5 m, og landsbyen fra yngre steinalder II brant omkring 4300/4260 f.Kr. Bosetningen ble gjenopptatt omkring 3300/3000 f.Kr. og opphørte omkring 2800 f.Kr.; en ødeleggelse av et leirgulv dateres til omkring 1150 f.Kr. Et bysantinsk tårn som ble reist på toppen på 1100-tallet, ble ødelagt på 1200- eller 1300-tallet.

Navnet Dikili Taş, tyrkisk for «reist stein», og den greske motsvarigheten Orthopetra viser til det 4 m høye romerske gravmonumentet omtrent 200 m nordøst for tellen. Det ble reist på 100-tallet e.Kr. for Gaius Vibius Quartus, offiser i kolonien Filippi, gravlagt i nekropolen langs Via Egnatia; marmorsokkelen har innskrifter på vest- og sørsiden.

Tellen ligger omtrent 1,5 km øst for antikkens Filippi på Drama-sletten, og det romerske gravmonumentet som ga den navnet, står cirka 200 m nordøst, langs Via Egnatias trasé. Utgravningen planlegges åpnet for publikum; funnene vises i de arkeologiske museene i Filippi og Kavala. Terrenget er åpent og uten skygge.

Oksehodeskallen fra Bukranionhuset, bygget rundt 4900–4800 f.Kr., var dekket med leire, ikke malt, og var trolig festet til en vegg eller bjelke. Trekullanalyser viste eik, ask, agnbøk og lønn, og i et kar lå forkullede byggkorn.