Karoulia, Klostersamfunn i klosterfellesskapet på Athosfjellet, Hellas.

Karoulia er en skite på Athosfjellet underlagt Store Lavra, ved halvøyas sørligste kyst. De 12 hyttene, bygget på 1600-tallet, og naturlige grotter ligger i fjellveggen mellom 100 og 500 m over havet. To lyse steinbygninger med grå saltak og tregalleri står på den bare klippen bak lave steinmurer. Den deles i Ytre Karoulia ved stranden og Indre Karoulia, kalt «Fryktelige Karoulia», i klippene.

De 12 cellene i Karoulia ble bygget på 1600-tallet. Ifølge legenden grunnla en angrende lokal røver en av de første eremittboligene på slutten av 1700-tallet eller begynnelsen av 1800-tallet; han bygde en liten kalyva med et kapell viet til sankt Georgios og ble munk under navnet Stamates. I 1999 ødela en brann eremittboligen til sankt Sava av Serbia i Ytre Karoulia; den ble gjenoppført i stein i 2004-2005 med hjelp fra russiske munker og givere. En eremittbolig som ble skadet av brann i 2000, ble gjenreist mellom 2014 og 2018 og viet til sankt Innocentius av Irkutsk og sankt David av Thessaloniki.

Navnet Karoulia kommer fra det greske ordet for trinse og viser til vinsjene munkene heiser forsyninger opp fra havet med. Skitet deles i Ytre Karoulia, den lavere delen ved stranden, og Indre Karoulia, kalt «Fryktelige Karoulia», i fjellveggene. Innbyggerne er kjent som zeloter og antiekumenister.

Hyttene og grottene nås bare via stige eller tau, og klatringen krever god fysikk. Skiten ligger ved halvøyas sørligste kyst, omkring 6 km fra Store Lavra. Havnen er Katounakia, der en ferge går til Dafni.

Skiten har navnet sitt fra det greske ordet for blokk, en henvisning til tau- og blokksystemene som før heiste forsyninger opp fra havet. Gjennom store deler av 1900-tallet bodde russiske munker her, blant dem Nikon av Karoulia, eremitt ved Sankt Georgios fra 1941 til 1963.