Wilhelm-Busch-Mühle, Vannmølle og museum i Ebergötzen, Tyskland

Wilhelm-Busch-Mühle er et vannmøllemuseum i Ebergötzen med en fungerende malemekanisme og et originalt vannhjul drevet av vann. Bygningen viser hvordan korn ble bearbeidet til mel ved hjelp av naturlig vannkraft.

Dagens møllebygning ble reist i 1528, etter at den forrige mølla etter all sannsynlighet brant ned. En mølle i Radolfshausen er nevnt i dokumenter fra 1300-tallet, men om det var denne er ikke sikkert. I 1849 kjøpte Erich Bachmanns bestefar mølla fra det hannoveranske kongehuset; den gikk regelmessig til 1938. Busch vokste ikke opp her: som niåring ble han overlatt til onkelen, presten Georg Kleine, og ble venn med møllerens sønn Erich Bachmann.

Busch vokste ikke opp i møllen: som niåring overlot foreldrene ham til onkelen, presten Georg Kleine i Ebergötzen, som underviste ham privat i fem år. Der ble han venn med møllerens sønn Erich Bachmann, og senere sa han at enkelte scener i Max und Moritz, utgitt i 1865, stammet fra denne tiden. Museet har en samling oversettelser av Max und Moritz til fremmedspråk og dialekter.

Tilgang til møllen er tilgjengelig langs stier rundt området, selv om noen områder krever at man går opp trapper. Komfortable sko anbefales siden besøket innebærer å gå rundt og utforske bygningen og dens mekanismer.

Den faste utstillingen ved Wilhelm-Busch-Mühle omfatter en stor samling oversettelser av Max und Moritz til fremmedspråk og dialektvarianter, samt en videoinstallasjon med opplesninger på andre språk og dialekter. Dagens møllebygning ble reist i 1528, og malingen pågikk regelmessig til 1938.