Haus in der Sonne, Byggnadsminne i bindingsverk i Radebeul, Tyskland

Haus in der Sonne er et bindingsverkshus i Radebeul, en by like vest for Dresden, hvor synlige trebjelker deler fasaden inn i et rutenett av lysere fyllpaneler. Bygningen er fredet, noe som anerkjenner dens strukturelle integritet og dens plass i det lokale byggelandskapet.

Georg Christian Städter, saksisk kurfyrstelig myntmester, lot i 1770 oppføre det barokke vingårdshuset på Kröber-vinberget av murmester Heerklotz fra Hoflößnitz og tømmermann Gottschalk fra Königstein. Fra 1790 ble bygningene utvidet flere ganger; i første halvdel av 1800-tallet eide kjøpmann Friedrich Zembsch eiendommen og kalte den Friedrichsburg. Etter filokserakatastrofen midt på 1880-tallet ble huset rundt 1900 delt i fem leiligheter, og i 1917 kjøpte arkitekt Martin Hammitzsch det.

Navnet Haus in der Sonne ble gitt av arkitekten Martin Hammitzsch rundt 1920/1921, med henvisning til husets sørvendte beliggenhet. I fasaden er det relieffer med jordbruksmotiv og to putti som veier huset mot en pengepung. Over nordinngangen står den latinske sentensen non mihi sed posteris, «ikke for meg, men for ettertiden».

Bygningen sees best fra utsiden i dagslys, når trebjelkene og fyllpanelene er tydelig synlige. Å gå gjennom gatene rundt gir en bredere følelse av hvordan dette huset passer inn i Radebeuls eldre bebyggelse.

Navnet på huset oversettes som Huset i solen, noe som peker på den solrike beliggenheten på skråningen som får lys mesteparten av dagen. Denne typen sørvendte skråning ble tradisjonelt brukt til å dyrke druer i Radebeul, noe som forklarer hvorfor huset står der det står.