Bennoschlösschen, Herregård i Radebeul, Tyskland

Bennoschlösschen er en toetasjes renessanseherregård på vinbakken Unterberg i Oberlößnitz, Radebeul. Den har en nesten kvadratisk plan, saltak med tosonede voluttgavler og runde vinduer, og en mektig støttepilar med pulttak i sørvesthjørnet. På nordsiden står en toetasjes tilbygg med flatt tak.

Hans Harrer, kammerherre hos kurfyrst August av Sachsen, kjøpte gården Hermsdorf i 1574 og regnes som byggherre for Steinernes Haus, som allerede er tegnet inn på Matthias Oeders kart omkring 1580/1600. Etter hans selvmord i 1580 gikk eiendommen i arv; i 1620 kjøpte Hans Harrer auf Ringenhain fire vinbergteiger med huset for 3000 gylden. På 1800-tallet fikk huset navnet Bennoschlösschen etter biskop Benno av Meissen, uten at eierskap av Meissen-biskopene er dokumentert. Fra 1992 lot eieren det restaurere.

Navnet Bennohaus eller Bennoschlösschen stammer fra 1800-tallet og minner om biskop Benno av Meissen, uten at eierskap hos Meissens biskoper er dokumentert. Forfatteren Karl Julius Hofmann beskrev i 1851 de fire smale gavlene formet som en biskopsmitra. Bolighuset er utleid, og de omkringliggende vingårdene er bortfestet til Hoflößnitz gods.

Bolighuset er utleid og kan ikke besøkes innvendig; den høyt inngjerdede vingården og bygningen ses fra Bennostraße og Weinbergstraße. Sørvesthjørnet viser den mektige støttepillaren med pulttak, nordsiden den toetasjes tilbygningen med flatt tak. Unterbergs skråninger stiger svakt, innenfor det vernede historiske vinlandslandskapet.

De fire gavlene sies å ligne en biskopslue, derav navnet Benno etter biskop Benno av Meissen som kom i bruk på 1800-tallet. Noe eierskap fra Meissens biskoper er ikke dokumentert; koblingen går tilbake til hjemstavnsskribenten Karl Julius Hofmann, som i 1851 beskrev gavlene som lueformede.