St. Andreas, Kloster i Halberstadt, Tyskland

St. Andreas er et fransiskanerkloster i Halberstadt med middelaldersk arkitektur med steinmurer, spisse buer og overdekkede gangveier. Komplekset sentrerer seg rundt en åpen gårdsplass som følger den tradisjonelle klosterlayouten.

Klosteret i Halberstadt ble grunnlagt rundt 1223, mens Frans av Assisi ennå levde, og er en av de tidligste fransiskanerbosetningene i Tyskland. Første gardian var broder Rodeger, en fortrolig av den hellige Elisabeth av Thüringen; grev Heinrich von Reinstein skjenket brødrene en større bygning i 1246, og i 1289 lot sønnen hans bygge klosteret og den gotiske St. Andreas-kirken. Det var det eneste konventet i provinsen Saxonia som overlevde reformasjonen, ble opphevet i 1814 under sekulariseringen og var igjen bebodd av fransiskanere fra 1920 til 2020.

Gaten ble kalt Bi de Barvoten, «hos de barbeinte», etter brødrene. På 1400-tallet vokste en intensiv ærbødighet for sankta Anna fram i klosteret, med et Annabrorskap og eget sidekapell ved kirkeinngangen; skredderlauget stiftet et alter der i 1466. Brødrene drev en folkeskole og ga de fattigste barna et måltid.

Klosteret i Franziskanerstraße ble forlatt av franciskanerne i 2020, så det finnes ingen religiøs fellesskap å besøke i dag. Stedet ligger i sentrum av Halberstadt, nær domkirkeplassen; det tidligere gatenavnet Bi de Barvoten, senere Franziskanerstraße, minner om de barbeinte brødrene. Spør på stedet før du planlegger et besøk, siden det tidligere klosteret ikke har faste besøkstider.

Den gotiske Sankt Andreas-kirken ble bygget som en treskipet hallkirke med et trekvadratisk kor avsluttet med fem åttendedeler, og veggene var kledd med sandsteinskvadere. Grunnleggeren, greven av Reinstein, ble gravlagt i kirken i 1314 i ordensdrakt. Klosteret var det eneste i den saksiske fransiskanerprovinsen som overlevde nedleggelsene under reformasjonen.