Huthpark, Offentlig park i Seckbach, Frankfurt, Tyskland

Huthpark er en 18,2 hektar stor offentlig park anlagt 1910–1913 på en skråning av Berger Rücken i Seckbach etter tegninger av hagedirektør Carl Heicke og hagearkitekt Bernhard Rosenthal. Det eksisterende terrenget ble beholdt, slik at plener, trær og buktende stier følger skråningen, og Propst-Goebels-Weg går gjennom parken. Ved den veien står en rund paviljong fra 1929/30 av Eugen Carl Kaufmann, Herbert Boehm og Eugen Blanck, der den innglassede rotunden nå er kafé.

Huthpark ble anlagt i 1910–1913 etter tegninger av Frankfurts hagedirektør Carl Heicke og hagearkitekten Bernhard Rosenthal, og fullført fra 1912 under Max Bromme. Den var den første av to planlagte folkeparker for Seckbach, som ble innlemmet i Frankfurt i 1900; den andre, Lohrpark på Lohrberg, kom først etter første verdenskrig. Den eksisterende terrengformen ble beholdt, og anlegget fulgte mønsteret fra Günthersburgpark.

Navnet Huthpark kommer fra et gammelt marknavn, «Auf dem Huth», for Seckbachs jordbruksarealer før parken. I 1912 ba to innbyggere i Seckbach-kolonien Heimgarten, i folkemunne kalt Tintenfass eller Kanapee på grunn av det høye innslaget av akademikere, en bystyrerepresentant om tillatelse til to tennisbaner; byen anla dem for egen regning, en hagebod tjente som garderobe og klubbhus, og samme år ble Tennisverein Heimgarten stiftet. På 1920- og 1930-tallet drev gjetere saueflokker gjennom parken for å holde gresset kort.

Parken ligger mellom Seckbachs sentrum og Friedberger Landstraße; Propst-Goebels-Weg går gjennom den og forbinder Atzelberg-området med den gamle kjernen rundt Wilhelmshöher Straße. Eugen Carl Kaufmanns paviljong fra 1929, innglasset ved renoveringen 2009–2012, rommer en kafé med 45 innendørs plasser, sommerterrasse og offentlige toaletter i underetasjen. Bussholdeplassen Eschweger Straße (linjene 38 og 43) ligger i nærheten.

Parken viser designelement fra tidlig 1900-talls hageplanlegging, synlige i hvordan stier og grøntområder er nøye arrangert når man går gjennom den. Disse historiske designelementene er fortsatt merkbare i parkens daglige utforming, selv om måten folk bruker den på har endret seg over tid.