Bornheimer Hang, Park og kulturminne i Frankfurt, Tyskland

Bornheimer Hang er en park på en 20–30 meter høy skråning mellom Bornheim, Seckbach og Ostend, dannet som ytre elvebredd i en nedlagt nordlig sving i Main. Den drøyt 1 500 meter lange parken, anlagt i sin nåværende form på slutten av 1920-tallet av hagedirektør Max Bromme og Ulrich Wolf, har en sentral øst-vest-trapp og to buede stier som midt på skråningen går ut til venstre og høyre mot vest. Innenfor og nedenfor skråningen ligger mange kolonihager.

Parkområdet ble anlagt på slutten av 1920-tallet som en del av moderne byplanlegging sammen med boligkomplekser bygget mellom 1926 og 1930. Disse strukturene brukte industrielle prefabrikasjonsmetoder, noe som gjenspeiler den progressive byggeteknikken i den æraen.

Heilig-Kreuz-kirken, tegnet av Martin Weber og fullført i 1929 ved østenden av Wittelsbacherallee, ligger ikke i parken, men kroner skråningen ovenfor; arkitekten kalte den Hangkrone. Fra juli 2007 til desember 2025 huset den Limburg bispedømmes meditasjonssenter, som stengte 20. desember 2025.

Parken er lett tilgjengelig med kollektivtransport, særlig via U-Bahn linje C og nærliggende bussruter som betjener bydelen. De anlagte stiene og trappene gjør det behagelig å bevege seg gjennom området, men skråningene krever litt fysisk innsats når man klatrer.

Området fungerte en gang som en kilde til høstet is, der vinteris ble skåret fra Main og lagret i kjellere for å bevare mat. Denne praksisen ga kjøling lenge før moderne kjølesystemer ble tilgjengelige.