Tuch und Technik Textilmuseum Neumünster, Tekstilmuseum i Neumünster, Tyskland

Tuch und Technik Textilmuseum Neumünster holder til i en bygning reist for museet ved Kleinflecken i sentrum av Neumünster, åpnet 13. oktober 2007. Den faste utstillingen dekker nesten 2 000 kvadratmeter og samler over 400 gjenstander, fra klippet og vasket ull til ferdig tøy. Flere originale industrimaskiner er kjørbare og settes i gang ved særskilte anledninger.

Et bymuseum grunnlagt i 1914 kjøpte professor Max Kirmis' private samling på rundt 600 gjenstander, blant annet paradebånd, draktsmykker, sølv og funn fra stein- og bronsealderen, og holdt først til i to klasserom og korridorene på skolen i Holstenstraße. Under Karl Schlabow, utnevnt til leder i november 1926, ble historiske vevstoler kjøpt inn, og museet satset på tekstilarkeologi; jernalderklær ble vevd på loddrette vevstoler. Bombing i 1944 ødela bygningen og store deler av samlingene; museet åpnet på nytt i 2007 i et nytt bygg ved Kleinflecken.

Kledemakerne i Neumünster arbeidet i Volltuchfabriken, fullkledefabrikker der hvert trinn fra klippet og vasket ull til ferdig tøy skjedde under samme tak. Museet holder minnet i live gjennom to studentforeninger, Technische Verbindung Lanificaria og Burschenschaft Suebia, som minner om tekstilfagskolen som ble nedlagt i 1978. Foreningen Förderverein Textilmuseum Neumünster, grunnlagt i 1957, utvidet samlingen med mange tekstilmaskiner, særlig på 1980-tallet.

Museet ligger ved Kleinflecken i sentrum av Neumünster, i en bygning reist for formålet og åpnet i 2007. Utstillingen dekker nesten 2 000 kvadratmeter, så sett av tid til over 400 gjenstander. Originalmaskinene kjøres bare ved bestemte anledninger; spør på forhånd hvis du vil se dem i gang.

Museets tekstilarkeologiske røtter går tilbake til 1928, da Karl Schlabow fikk i oppdrag å bearbeide jernalderstekstilene i Kiels forhistoriske samling. I museets verksteder ble nesten alle datidens kjente jernalderplagg vevd opp tråd for tråd på tyngdevevstoler. Mye av dette ble ødelagt i bombingen i 1944 og senere vevd på nytt av Willi Schramm.