Burg Alerheim, Slottsruin i Alerheim, Bayern, Tyskland

Burg Alerheim er en slottsruin som ligger på forhøyet grunn sør for landsbyen, med bevarte deler av originale murer og en portstruktur. Stedet viser typisk middelaldersk forsvarsarkitektur med en kompakt layout og tykk steinkonstruksjon.

Datoen for den første borgen er ukjent; i litteraturen antas en karolingisk borg, og etter 1137 regnet Alerheim blant riksborgene. I 1235 holdt keiser Fredrik II sin opprørske sønn, kong Henrik (VII), i forvaring her før han ble flyttet til Apulia. Rundt 1300 eide grevene av Truhendingen den, fra 1363 bispedømmet Eichstätt og 1444–1484 riksstaden Nördlingen. Keiserlige tropper inntok og ødela den i 1634.

Navnet Alerheim er knyttet til adelsfamilien som er dokumentert her fra 1129, da Hartmann von Alerheim nevnes; han var samme person som Hartmann von Auhausen, grunnlegger av Lobdeburg-dynastiet i Saaledalen fra 1133. Rundt 1150 opptrer sønnen Otto som greve av Alerheim. I dag finnes et brenneri, et lite bryggeri og en butikk med regionale spesialiteter på eiendommen, og man kan delta på seminarer og se brenning og brygging.

Stedet er ikke en museumsruin: siden 1979 har eierne restaurert de bevarte murene og lagt til nye bygninger i samme stil, og i dag holder et brenneri, et lite bryggeri og en slottsbutikk til der. Man kan delta på seminarer og se hvordan brenning og brygging foregår. Høyden, Schlossberg, ligger vest for Alerheim på 455,4 moh.

I 1235 holdt keiser Fredrik II sin opprørske sønn, kong Henrik (VII), fanget på borgen før han ble flyttet til Apulia; Henrik døde i 1242 på borgen San Fele i Sør-Italia. Det åttekantede tårnet i Merians bilde etter 1633 vitner om utbyggingen i Hohenstaufen-tiden.