Burg Flamersheim, Slott i Euskirchen, Tyskland

Burg Flamersheim er et vollgravsomgitt slottsanlegg i bydelen Flamersheim i Euskirchen, første gang dokumentert i 1358 som et todelt anlegg med et hovedhus og en ytre borggård. Hovedhuset ble ombygd i siste fjerdedel av 1700-tallet med segmentbuede vinduer, en enakslet midtrisalitt med trekantet fronton, hjørnepilastre og en terrasse med utvendig trapp. Mellom 1861 og 1863 ble det bygd om i nybarokk stil med mansardtak, pilastre, portiko og åpne tårnoveretasjer.

Et dokument av 1. juni 1358 viser at Emelrich von Ringsheim bekreftet sitt hus Flamersheim med forborggård og festningsverk som åpent hus for hertugen av Jülich; den todelte anleggelsen ga det sete i landdagen frem til 1700-tallet. Fra 1429 var det et jülichsk len under Krümmel von Eynatten, som gjennom giftermål gikk til von Palant og i 1564 til Quadt von Landskron. Dietrich von Quadt lot det middelalderske huset bygge om til et barokkslott i 1713, og Friedrich Wilhelm von Dalwigk og kona Wilhelmine von Calcum bygde det om i senbarokk stil i siste fjerdedel av 1700-tallet.

Navnet Flamersheim går tilbake til en krønikeopptegnelse fra 870 om et kongelig gods kalt Flameresheim. Slottet var et jülichsk len som ble holdt av slekten Krümmel von Eynatten og fra 1564 av slekten Quadt von Landskron. Jernporten ved hageterrassen bærer alliansevåpenet til Friedrich Wilhelm von Dalwigk og Wilhelmine von Calcum, som lot huset bygge om på slutten av 1700-tallet.

Slottet er privateid og bebos av familien von Bemberg og noen leietakere; det er ikke mulig å besøke. Siden 1982 er anlegget og den lille slottsparken vernet som kulturminne. Komplekset kan derfor bare ses utenfra, så planlegg en kort stopp fremfor en omvisning.

Caroline Bemberg, enke etter Elberfeld-produsenten Julius August Bemberg, kjøpte slottet i 1861 og lot det bygge om i nybarokk stil innen 1863. For å åpne en vid utsikt fra hovedbygningen lot familien rive sørøstfløyen av forborgen.