Schloss Dreiborn, Slott i Schleiden, Nordrhein-Westfalen, Tyskland

Schloss Dreiborn, også kalt Burg Dreiborn, er det høyest beliggende vannslottet i Rheinland, i bydelen Dreiborn i Schleiden. Det rektangulære anlegget i bruddstein, delvis pusset, var opprinnelig todelt og omgitt av en bred vollgrav med adkomst fra sør. Av den senmiddelalderske hovedborgen står bare det frittstående runde sørvesttårnet igjen, mens den trefløyede forborgen har bevart ringmurene med to runde hjørnetårn.

Slottet, bygget av bruddstein og delvis pusset, er den høyest beliggende vollgravborgen i Rheinland. Philipp Wilhelm Baron von Harff og hans kone Anna Catharina von Harff-Dreiborn lot mellom 1680 og 1695 oppføre det toetasjes bolighuset med lykt kronet hjørnetårn; deres ektepaktvåpen er bevart over stallportalen. Dreiborn var i familien von Harffs eie i nesten 400 år, fra 1584 til 1982, og gikk da gjennom arv til familien Raitz von Frentz.

Landsbyen Dreiborn fører fortsatt våpenet til herrene av Drimborn: tre skråstilte roser på skjoldet, over dette en hjelm med lue som bærer nok en rose, i bruk siden 1325. Borgen var i familien von Harffs eie i nesten 400 år, mellom 1584 og 1982, og gikk deretter i arv til familien Raitz von Frentz.

Anlegget ligger i Dreiborn, en bydel i Schleiden i Kreis Euskirchen, ved Landstraße der et barokt veikapell står. Det er en vannborg omgitt av en bred vollgrav, tidligere tilgjengelig fra sør; det runde sørvesttårnet fra den tidligere hovedborgen står nå fritt. Porten fører inn til indre gårdsplass, der Philipp Wilhelm Baron von Harffs og Anna Catharina von Harff-Dreiborns felles våpen er bevart over stallbygningens portal til høyre.

Slottet er den høyest beliggende vannborgen i Rheinland, omgitt av en bred vollgrav. Det frittstående runde sørvesttårnet er det siste som er igjen av hovedborgen fra senmiddelalderen; den trefløyede forborgen har fortsatt to runde hjørnetårn. Over portalen til stallbygningen er våpenskjoldet til Philipp Wilhelm Baron von Harff og Anna Catharina von der Horst fra ombyggingen 1680–1695 bevart.