St. Rochus, Barokk kirke i Schleiden, Tyskland

St. Rochus er en barokk kirke der ytterveggene og det restaurerte taket fortsatt står i den tidligere landsbyen Wollseifen i Schleiden. Bygningen viser spor av ulike perioder i sin nåværende struktur.

Et kapell i Wollseifen er dokumentert i 1470, men dagens kirke ble bygget mellom 1633 og 1635, trolig på ordre fra grev Ernst von der Marck, og innviet 22. oktober 1635. Den ble sognekirke i 1660, med Einruhr, Herhahn, Morsbach, Hühnerbusch og Walberhof i sognet. Landsbyen ble evakuert i 1946 for øvingsfeltet Vogelsang; kirken brant i 1947 og mistet inventaret.

Kirken er viet til sankt Rochus, som påkalles mot pest, og sognet feiret årlig hans fest; en messe for denne festen markerte avslutningen av restaureringen 17. august 2008. I koret står tre enkle trebenker og et enkelt trekors, det eneste inventaret som er igjen etter brannen i 1947.

Ruinene ligger i det åpne området i den tidligere landsbyen Wollseifen og nås til fots eller med sykkel fra Vogelsang-området; stedet ble åpnet for publikum først etter at de belgiske styrkene trakk seg ut i desember 2005. Fram til august 2008 fikk skipet og koret nytt skifertak og nye vinduer, og rasmassene fra det kollapsede hvelvet ble fjernet slik at det gamle gulvet ble synlig. Midtgangen er lagt med sjelden skifer; i koret står tre enkle trebenker.

De opprinnelige trekorsveistasjonene fra denne kirken overlevde en brann i 1947 og oppbevares nå i en nærliggende menighetskirke. Disse bevarte gjenstandene forteller en historie om overlevelse som mange besøkende oppdager først når de utforsker det omkringliggende området.