Saalfeld Abbey, Benediktinerkloster i Saalfeld, Tyskland

Saalfeld kloster var et benediktinerkloster grunnlagt i 1071 utenfor den middelalderske byen Saalfeld ved elven Saale. Dets romanske basilika, viet til Peter og Paulus, sto på Petersbergs elveplatå over elven. Klosterbygningene, inkludert basilikaen, ble revet i 1676 for å gi plass til slottet Saalfeld, som ble bygget mellom 1677 og 1720.

Erkebiskop Anno II av Köln grunnla i 1071 benediktinerklosteret St. Peter og Paulus og hentet munker fra St. Michael i Siegburg og St. Pantaleon i Köln. Pave Honorius II bekreftet det i 1124 og Mainz i 1125. Klosteret ble skadet under bondeopprøret i 1525 og sekularisert i 1526; den siste abbeden, Georg von Thüna, solgte det til grevene av Mansfeld, og i 1532 gikk det over til huset Wettin. Den romanske basilikaen ble revet i 1676 for å gi plass til et slott bygget mellom 1677 og 1720.

Klosterets nav lever videre på stedet: etter at den romanske basilikaen ble revet i 1676, ble hertugpalasset bygget mellom 1677 og 1720 på samme sted, slik at Schloss Saalfeld i dag står der munkenes kirke lå. Bønnehuset i Coburg, opprettet fra 1075, lå på stedet for dagens Veste Coburg.

Stedet er lett tilgjengelig og ligger nær elven Saale i sentrale Saalfeld. Besøkende kan se de gjenværende strukturene eller utforske slottet som nå opptar stedet der klosteret en gang sto.

Klosteret opprettholdt bønnshus i flere regioner, inkludert Coburg og Probstzella, og utvidet sin religiøse innflytelse langt utenfor Saalfeld selv. Dette nettverket av avhengige eiendommer gjorde det til en viktig kirkelig makt i østlige Thüringen.