Solling, Fjellkjede i Niedersachsen, Tyskland

Solling er en åsrekke i Weserbergland i det sørlige Niedersachsen som når 527,8 m på sitt høyeste punkt. Det er Niedersachsens nest største og tredje høyeste åsrekke, etter Harz og Kaufunger Wald. Kjernen er et skogkledd platå av gran og bøk, med innslag av eik, og de sørlige utløperne strekker seg inn i Hessen og Nordrhein-Westfalen.

Navnet Solling er først dokumentert i 1157 som «pro foreste Sulgo» i et dokument fra Fulda-tradisjonene. Johannes Krabbe laget det første kartet over Solling i 1603; det ble utgitt på nytt i 2004 med kommentarer av Hans-Martin Arnoldt, Kirstin Casemir og Uwe Ohanski. I 2018 fastsatte NLWKN det 960 km² store kulturlandskapet Solling, Bram- og Kaufunger Wald, en klassifisering uten rettslig bindende vernestatus.

Navnet Solling kommer fra stavelsen sol, som betyr en senkning eller myrlendt flekk, belagt som pro foreste Sulgo i et Fulda-dokument fra 1157. Skogen består mest av gran og bøk, stedvis eik, og huser kronhjort og bokfink; begge sees lettest i Neuhaus viltpark.

Solling ligger nesten helt i de nedersaksiske distriktene Holzminden og Northeim; bare den sørvestlige utløperen ved Hannoversche Klippen hører til Höxter i Nordrhein-Westfalen, og sørsiden ved Bad Karlshafen ligger i Hessen. Større steder som Dassel, Uslar, Holzminden og Boffzen ligger langs kanten. Neuhaus viltpark er det vanlige stedet for å se kronhjort og bokfink.

Navnet Solling kommer fra stavelsen sol, som betegner en lav eller myrlendt plass, som i stedsnavnet Heimbuchsoll; også Suhle og Soll har samme rot. Den første skriftlige omtalen finnes i et dokument fra Fulda-tradisjonene fra 1157: pro foreste Sulgo.