Lushan Quaternary Glaciation National Geopark, geopark i Jiangxi, Kina

Lushan reiser seg brått over sletten ved midtre Yangtze, like nord for Poyang-sjøen; den høyeste toppen, Hanyang Feng, når 1 474 m. Dype daler, fjellvegger, bekker, fossefall og skoger ligger i et UNESCO-område på 30 200 hektar, omgitt av en buffersone på 50 000 hektar. Gjennom mer enn to årtusener ble det bygget buddhistiske templer, taoistiske anlegg, konfucianske akademier, paviljonger, broer og villaer her.

På 1920- og 1930-tallet tolket geologen Li Siguang (J. S. Lee) daler og avsetninger på Lushan som spor etter gjentatte pleistocene nedisinger og bygde en bresekvens som påvirket kinesisk kvartærgeologi i det 20. århundret. Senere geomorfologiske og sedimentologiske studier førte mange av avsetningene til alluviale vifter, flomskred og forvitring, så nedisingen er omstridt. Lushan ble med i Global Geoparks Network i 2004.

Navnet Lushan forekommer i Tang-poesi: dikteren Tao Yuanming (365–427), knyttet til området, regnes som grunnlegger av kinesisk landskaps- og bygdepoesi. Bai Juyis dikt om fjellets blomster leses fortsatt, og massivets tåke, bekker og fosser ble faste motiver i kinesisk maleri. Ved utsiktspunkter finnes innskrifter hugget i fjellet.

Stedet har flere innganger, og forholdene er mest behagelige i måneder med milde temperaturer, mens høyere områder kan være ganske kalde om vinteren. Solide sko og klær i lag er viktig fordi vær og temperatur skifter raskt når du klatrer.

Geologen Li Siguang (J. S. Lee) tolket på 1920- og 1930-tallet Lushans daler og sedimentavsetninger som spor etter gjentatte pleistocene nedisinger og bygde en glacial sekvens som preget kinesisk kvartærgeologi på 1900-tallet. Senere geomorfologiske og sedimentologiske studier har tilskrevet mange av avsetningene til alluviale vifter, debrisstrømmer og forvitring i stedet for is, så den glasiale tolkningen er fortsatt omstridt.