Piz Tschierva, Fjelltopp i Graubünden, Sveits

Piz Tschierva er en pyramideformet topp i Bernina-området i Graubünden, Sveits, 3545 meter høy. Den ligger i Val Roseg innenfor kommunen Samedan, mellom Vadret da Misaun på nordsiden og Vadrettin da Tschierva, en tidligere sidearm av Tschierva-breen, i sørøst. Ved bergets sørlige fot ligger Tschierva-breen.

Den første dokumenterte bestigningen av Piz Tschierva fant sted i 1850, da Johann Coaz ledet en gruppe til toppen via østryggen. Ruten de etablerte ble standardveien opp for generasjoner av klatrere som fulgte etter.

Navnet Tschierva kommer fra retoromansk og betyr hjort eller hind, noe som gjenspeiler hvordan fjellsamfunn i denne delen av Sveits navnga landskapet sitt etter dyrene de møtte på skråningene. Denne navnetradisjonen er fortsatt synlig i dag på kart og stiskilt i Roseg-dalen.

Klatrere starter vanligvis fra enten Boval-hytten på Morteratsch-siden eller Tschierva-hytten i Roseg-dalen, begge tilbyr overnatting. Å starte tidlig om morgenen gir best sjanse for stabile snøforhold og klare himler før ettermiddagens skyer bygger seg opp.

Førstebestigningen i 1850 av Johann Wilhelm Coaz og hans medhjelpere gikk over østkammen fra Fuorcla Tschierva, et 3334 m høyt skar som nås fra Tschierva-hytta. Sørkammen fulgte i 1903 med Louis Reynier og Christian Klucker, og nordvestkammen i 1880 med Walter Leaf og Hans Grass.