Déviation de la Kander, Vannreguleringsstruktur i Bern, Sveits

Kanderkorreksjonen er en elveomlegging ved Einigen, der Kander ble ført til Thunersjøen gjennom en tunnel i Strättligenhøyden. Tunnelen kollapset 18. august 1714, og elven gravde ut Kanderschlucht i den løse morenen. I dag sees kanalmunningen, kløften og Kanderdeltaet som siden 1913 har vært brukt til grusuttak.

I 1711 godkjente Berns råd Samuel Bodmers plan om å skjære gjennom Strättligenhøyden og lede Kander til Thunersjøen; arbeidet startet i april 1711, og fra 1712 ledet Samuel Jenner tunnelbyggingen, avbrutt av andre villmerkrig. Tunnelen på rundt 300 meter sto ferdig i desember 1713, men 16. juli 1714 ga en seksjon etter for vanntrykket og fem mennesker omkom; 18. august 1714 raste hele tunnelen sammen og Kanderjuvet oppsto. Det var Sveits' første større vassdragsregulering.

Navnet Kanderkorrektion betegner både arbeidene 1711–1714 og den utilsiktede følgen: 16. juli 1714 ga en tunnelseksjon etter for vanntrykket og fem mennesker omkom, og 18. august 1714 raste tunnelen helt sammen og dannet Kanderschlucht. Elva munner nå ut i sjøen ved Einigen, og materialet den førte med seg bygde Kanderdeltaet, som siden 1913 har vært drevet med grusuttak.

Gjennombruddsstedet ligger nær Einigen ved enden av seilingskanalen, der innløpet til avlastningstunnelen fra 2007–2009 står; juvet er skåret ned i den løse morenen under Strättligen. Kanderdeltaet i sjøen har vært drevet med grusuttak siden 1913. Flomrisikoen i Thun består, så unngå de lavere breddene ved høy vannstand.

Raset i 1714 krev fem menneskeliv, og 18. august 1714 kollapset tunnelen helt og dannet Kanderschlucht. Prosjektansvarlige Samuel Bodmer, baker og landmåler, måtte senere flykte fra Thun etter gjentatte flommer. Kanderdeltaet ved innløpet til sjøen har vært drevet med grusuttak siden 1913.