Taubenloch, Kløft i Biel/Bienne, Sveits

Taubenloch er en kløft som strekker seg omtrent 2 kilometer mellom Frinvillier og Bözingen, med elva Suze som renner gjennom bratte kalksteinsklipper. Klippeveggene langs vannveien danner en geologisk formasjon med ulike steinlag.

Navnet Taubenloch forekommer første gang i et dokument fra 1532. I romertiden var kløften ennå ikke farbar: veien fra Petinesca gikk langs vestsiden av Bözingenberg til Frinvillier og videre gjennom Rondchâtel-klyften; rester ses ved Martinsklafter. Veien Biel–Sonceboz åpnet i 1859 etter ni års bygging, med den enkeltbuede brua Tubelochbrügg som kjerne. Jurabanen kom i 1874 og går fortsatt gjennom kløften hovedsakelig i to tunneler.

Navnet Taubenloch dukker først opp i et dokument fra 1532. Språkforskeren Andres Kristol fører det ikke tilbake til duer, men til en alemannisk form «Dubeloch», av den keltiske roten dubo- som betyr svart, som i Doubs og Twannbach. En legende forteller i stedet om en jente kalt La Colombe som kastet seg i kløften for å unnslippe tyrannen i Rondchâtel.

Gangstien gjennom kløften ble bygget i 1889 på initiativ av SAC, og samme år ble Taubenlochgesellschaft stiftet for å vedlikeholde den. Strekningen fra Bözingen til Frinvillier er omtrent to kilometer. Stien har vært stengt flere ganger etter steinsprang, blant annet i to år fra 2003 og etter 1. august 2009; sjekk forholdene før du drar.

Kløften når en høyde på 448 meter og viser ulike geologiske formasjoner skulpturert av Suze-elvas kontinuerlige strøm gjennom årtusener. Vannets pågående arbeid har formet steinmønstrene og strukturene som er synlige i dag.