Zinal Glacier, Breen i Valais, Sveits.

Zinalbreen er en dalbre som stenger den sørlige enden av Val d'Anniviers i De penninske alper, i kommunen Anniviers i Valais. Den dannes der Mountet-, Obergabelhorn- og Durandbreene møtes nedenfor Grand Mountet, og renner deretter omtrent 3 km nordover mellom Grand Cornier og Besso, med en overflate som stort sett er dekket av morenemateriale. Den går fra 4160 m ned til litt over 2000 m, med en gjennomsnittlig helling på 23,3°.

Siden lille istids maksimum midt på 1800-tallet har breen trukket seg kraftig tilbake; siden 1891 har tungen smeltet bort mer enn 1,6 km. I august 1834, etter kraftig regn, brøt store vannlommer i isen gjennom sidemorenene, forårsaket skader nedover dalen og dannet midlertidig en innsjø mellom Chippis, Chalais og Grône. En mye brukt muldyrsti gikk forbi breen over Col Durand (3443 m) og fraktet varer og buskap mellom sentrale Valais og Nord-Italia.

Breen forsynte en mye brukt muldyrstil: varer og buskap ble fraktet over Col Durand (3 443 m) mellom sentrale Valais og Nord-Italia, og ruten over isen tjente transporten. I dag er overgangen forbeholdt godt utstyrte alpinister. Navisence, som drenerer tungen, kommer ut av en grotte.

Breens nås til fots fra Zinal; Cabane du Petit Mountet (2 142 m) ligger på breens venstre sidemorene, og Den sveitsiske alpine klubbens Cabane du Grand Mountet (2 886 m) ligger fem gangtimer høyere. Bretungen er stort sett dekket av grus fra midt- og sidemorenene. Overgangen over Col Durand (3 443 m) er forbeholdt godt utstyrte alpinister.

Navisence, elva som fødes av breen, renner ut gjennom en grotte ved brefronten. I august 1834 brast store vannlommer i isen gjennom sidemorenene etter kraftig nedbør, gjorde skade lenger ned i dalen og dannet midlertidig en innsjø mellom Chippis, Chalais og Grône.