Weisshorn, Fjelltopp i De penninske Alpene, Sveits

Weisshorn er en 4 505 meter høy topp i De penninske Alpene i Valais, Sveits, mellom Anniviers- og Zermattdalene. Tre skarpe rygger går ned fra toppen og danner en jevn pyramide. Vestsiden er en fjellvegg over Weisshorn- og Momingbreen, mens nord- og østutløperne omslutter Bisbreen og øst- og sørutløperne Schalibreen.

Fysikeren John Tyndall gjorde førstebestigningen 19. august 1861 sammen med førerne J. J. Bennen og Ulrich Wenger, fra Randa via østryggen som fortsatt er normalveien. Sørvestryggen Schaligrat ble klatret første gang 2. september 1895 av førene Josef Marie Biner og Ambros Imboden med Edward Broome, og nordryggen 21. september 1898 av H. Biehly og H. Burgener.

Fjellet er dypt vevd inn i historien om fjellklatring i Sveits og tiltrekker seg klatrere som søker å teste seg selv på tekniske ruter. Lokale fjellførere har lenge vært sentrale i opplevelsen av å prøve seg på denne toppen.

Normalruten følger østryggen fra Weisshornhytta på 2 932 m over Randa: vanskelighetsgrad ZS (AD) med fjellklatring i grad III og rundt sju timer til toppen. Sørvestryggen eller Schaligrat, fra Schalijochbiwaket på 3 780 m, er hardere: S (D) med passasjer i grad IV. Nordnordvestryggen starter ved Cabane de Tracuit på 3 256 m over Zinal og tar omtrent åtte timer.

To store steinskred skjedde fra en klippevegg nær Bisbreen i 1991 og avslørte de dynamiske geologiske kreftene i denne regionen. Disse hendelsene minner klatrere om at alpine miljøer stadig endrer seg.