Langwieser Viaduct, Jernbanebro i Langwies, Sveits.
Langwieser Viadukt er en enkeltsporet jernbanebro i armert betong på linjen Chur–Arosa som krysser Plessur og Sapünerbach like etter Langwies stasjon. Dens 284 m lengde omfatter en hovedbue med 100 m spennvidde og 42 m pilhøyde, 13 åpninger og et 3,7 m bredt brudekke, 62 m over dalbunnen.
Linjen Chur–Arosa var den siste i Rhaetian Railways stammnett som ble bygget; viadukten ble reist 1912–1914 av entreprenøren Züblin under ingeniør Hermann Schürch, med statiske beregninger av Karl Arnstein. Hovedbuen på 100 m gjorde den til den første betongjernbanebroen med denne spennvidden. Linjen ble slått sammen med RhB i 1942, og broen er i dag et sveitsisk kulturminne av nasjonal betydning.
Viadukten har navn etter Langwies, der stasjonen ligger rett ved broens ende på linjen Chur–Arosa. Linjen ble bygget av det private Chur-Arosa Bahn (ChA), som slo seg sammen med Rhätische Bahn i 1942 av økonomiske grunner. Broen er oppført som sveitsisk kulturminne av nasjonal betydning.
Viadukten ligger rett ovenfor Langwies stasjon, der den metersporede linjen Chur–Arosa passerer; turgåere når den via stiene fra Langwies i Plessurdalen. Byggverket er 284 m langt og har 13 åpninger, så hele buen er bare synlig på avstand. Adkomstveiene er smale og bratte, og byggeplassen ble forsynt fra Chur på vei.
Trestillasen for hovedbuen ble laget av tømreren Richard Coray fra Trin og brukte 800 kubikkmeter tre; den ble den gang regnet som en bragd i seg selv. I den avsluttende belastningstesten ga et damplokomotiv og tre lastede godsvogner en nedbøyning på under 1 mm.
Fellesskapet av nysgjerrige reisende
AroundUs samler tusenvis av utvalgte steder, lokale tips og skjulte perler, beriket daglig av 93,737 bidragsytere over hele verden.
