Waterburcht Pietersheim, Vannborg i Lanaken, Belgia

Waterburcht Pietersheim er en middelaldersk vannborg med ringformede forsvarsmurer og et sentralt porttårn, omgitt av en beskyttende vollgrav. En tregang går rundt bygningen over vannet og lar besøkende se alle sider av festningen.

En motte på dette sandete stedet ble rundt 1180 erstattet av en vannborg omgitt av tre vollgraver og tilgjengelig via vindebro. Tropper fra fyrstebispedømmet Liège og en milits fra Tongeren rev den delvis i 1378; brennmerker på garnisonstårnet og kapelltilbygget er fortsatt synlige. Fra 1410 hadde familien Merode herredømmet og bygde den om i høygotisk stil. I 1579 sperret Alexander Farnese slottsherren inne i det underjordiske kapellet og tok borgen, som ble returnert plyndret i 1587. Gjenoppbygd 1716–1721 for bryllupet mellom Jan Filips Eugeen van Merode og Charlotte Wilhelmine Amalie av Nassau-Hadamar, men mistet boligfunksjonen etter 1587.

Navnet Pietersheim kommer fra familien Merode: Richard II van Merode giftet seg med Beatrix van Pietersheim i 1410, og deres gren ble kalt Van Merode-Pietersheim. Fra 1227 var herrene av Pietersheim blant de fremste vasallene til greven av Loon, og de deltok i slaget ved Gylne sporer i 1302. Borgkapellet ble senere hvilested for adelige fra vannborgen.

Ruinene ligger ved vollgraven i Pietersheim-domenet, omtrent 1,5 km fra Maas. En steinlagt sti går foran steinbygningene, og i venstre ende er det festet en moderne mørkegrå konstruksjon med utsiktsplattform og rekkverk. Fra den tidligste fasen er porttårnet, en rektangulær brønn og kapellet bevart; på garnisonstårnet og kapelltilbygget er brannsporene fra 1378 fortsatt synlige.

En spesialisert visningsskjerm nær kapellet viser 3D-animasjoner som viser hvordan strukturen endret seg gjennom ulike historiske perioder. Denne interaktive skjermen hjelper besøkende å forstå endringene og renoveringene bygningen gjennomgikk i løpet av århundrer.