Abdij van Hocht, Cistercienserkloster i Lanaken, Belgia

Hocht kloster er et cistercienserkloster i Lanaken med bygninger i renessansestil som blander religiøse og regionale byggetradisjoner. Anlegget har steinmurer, gårdsplasser og forskjellige funksjonelle områder som er typiske for store klosteranlegg.

Theodorus van Pietersheim grunnla klosteret omkring 1180 og ba klosteret Eberbach, en datter av Clairvaux, om å sende munker, som han ga fiskerett og tollrett på Maas. I 1216 forlot munkene stedet for å grunnlegge Val-Dieu, og i 1217 overtok cisterciensernonner fra St. Salvator i Aachen. Fellesskapet ble senere et kapittel for verdslige kanonisser; fra abbedisse Aleyde de Mérode (1574–1577) måtte kandidatene bevise åtte adelsquarter. Etter den franske revolusjonen ble godsene sekularisert og gikk over til private familier.

Navnet Hocht var det tidligere navnet på grevskapet Loon, der abbediet ble grunnlagt. Fellesskapet begynte med cisterciensermunker, men fra 1217 ble det overtatt av cisterciensernonner fra St. Salvator i Aachen, og klosteret ble et kapittel for sekulære kanonisser. Fra abbedisse Aleyde de Mérode (1574–1577) måtte kandidatene bevise åtte adelsquarter. Sørporten kalles Vondelingenpoort fordi barn tidligere ble forlatt der.

Slottet, gårdsplassen og markene er privat eiendom og ikke åpne for publikum; bygningene og den 1 km lange ringmuren er fredet som monumenter. Portbygningen, reist av abbedisse Thérèse de Leefdael, er synlig fra offentlig vei, det samme er de to sideportene Maastrichterpoort og Neerharenpoort med smijernsportene fra 1800-tallet.

Vannmøllens bygning i tegl med bånd av mergelstein er fra 1603 og antas å stå på stedet for eldre klosterbygninger. I 1908 ble den bygget om til hestestall med tilhørende vognskjul; en del raste sammen under en restaurering på slutten av 1900-tallet.