Archeologische site Ename, Arkeologisk sted i Oudenaarde, Belgia

Det arkeologiske stedet Ename er en utgravd bosetning i Oudenaarde med bygningsruiner, grunnmurer og gjenstander fra flere historiske perioder. Området inneholder et kloster, en kirke og boligområder som sammen viser et komplekst middelaldersk sentrum.

Bosetningen begynte på 900-tallet som en strategisk handelspost ved grensen mellom det frankiske og det tyske riket. Den vokste med grunnleggelsen av klosteret og ble et viktig religiøst og økonomisk senter for regionen.

Navnet Ename forekommer i skriftlige kilder som Lotharingias fremste sete. To kirker, Sankt Salvator og Sankt Laurentius, markerte veksten av havneplassen ved borgen. Utgravd kjøkkenavfall viser at eliten spiste svinekjøtt, brunbjørn, kronhjort, trane og villsvin – vilt som bare adelen hadde jaktrett til.

Det åtte hektar store området ligger ved Schelde i Ename, en del av Oudenaarde. De frilagte steingrunnmurene står i gresset, og blant de sentrale murene står en tynn metallstolpe med et lite skilt. Det provinsielle arvsenteret ved klosterruinene åpnet i 2012; den faste utstillingen åpnet 5. juli 2024.

Den utgravde bolighallen i borgen var bygget av kalkstein fra Tournai og målte 40 ganger 10 meter innvendig, trolig med en etasje over. Kjøkkenavfall viser at eliten spiste svinekjøtt, brunbjørn, kronhjort, trane og villsvin, og keramikk fra Rhinen- og Maasområdet vitner om fjernhandel.