Monument van Tacambaro, Krigsmonument og kunstverk i Oudenaarde, Belgia

Monument van Tacambaro er et nyklassisistisk mausoleum av billedhuggeren Guillaume Geefs, innviet i 1867 på Tacambaroplein. En allegori over Æren i hvit marmor, en halvliggende sørgende kvinne, støtter seg til en jordklode og holder en krans av evighetsblomster og martyrpalmen, med blikket vendt mot Mexico. Hun hviler på en todelt sokkel av grå stein der blokkene bærer navnene til de falne frivillige i gylne bokstaver, omgitt av et bed med hvite blomster.

Minnesmerket ble finansiert gjennom en nasjonal innsamling og avduket 13. oktober 1867 på Tacambaroplassen med billedhuggeren Guillaume Geefs til stede. Det minner om den belgiske frivilliglegionens okkupasjon av Tacámbaro i Michoacán i april 1865 og kapitulasjonen for Nicolás Régules' juarista-styrker; blant de sytten døde var major Constant Tydgadt og kaptein Jules Ernest Chazal, sønn av Belgias krigsminister.

Kvinnefiguren i marmor er en allegori over den sørgende æren: hun lener seg mot en jordklode, holder en krans av evighetsblomster i den ene hånden og martyrpalmen i den andre og ser mot Mexico. På sokkelen står i gylne bokstaver navnene på de falne belgiske frivillige og marskalk Bazaines dagsordre som hyller motet deres.

Monumentet står på Tacambaroplein i sentrale Oudenaarde, en kort gåtur fra rådhuset der innvielsestalene ble holdt 13. oktober 1867 på grunn av dårlig vær. Plassen er flat og åpen for gående. På sokkelen står de forgylte navnene til de falne frivillige og marskalk Bazaines dagsordre.

Monumentet pryder omslaget til Zwart verleden, en kriminalroman av Stefaan Desmet med John Six, og spiller også en rolle i handlingen. Motstykket i Leopoldsburg er en seks og en halv meter høy søyle med navnene på de falne ved Tacámbaro, Loma og Morelia, innviet i stillhet i 1867 på grunn av oppstyret rundt Mexico-ekspedisjonen i Belgia.