Burgruine Aichelburg, slottsruin i Sankt Stefan im Gailtal, Østerrike

Aichelburg slottsruin er en ruin på en skogkledd ås sør for St. Stefan an der Gail. Bevart er to til fire meter høye deler av ringmuren som er cirka 80 cm tykk og rester av de to tårnene; av bolighuset står bare en liten del av det nordøstlige hjørnet. Halsgraven er fortsatt synlig, og foran den nordøstlige inngangen står en steinstøtte reist rundt 1900 av Leopold Freiherr von Aichelburg-Labia.

Slottet ble bygget på 1200- eller 1300-tallet og først nevnt i dokumenter i 1307 som tilhørende grevene av Görz. Gjennom århundrene ble det ødelagt av keiser Friedrich III rundt 1460, senere gjenoppbygd, brant i 1516 og ble til slutt forlatt etter et jordskjelv rundt 1690.

Navnet Aichelburg forekommer i dokumenter fra 1432, mens det eldre tårnet nevnes i 1307 som «turen bey sand Stephan bey der Geyle». Christoph Viertaler, adlet i 1507, tok navnet «von Aichelburg», og familien hans beholdt stedet i generasjoner. Rundt 1900 lot Leopold Freiherr von Aichelburg-Labia reise minnestøtten i stein ved nordøsthjørnet av adkomsten.

Ruinen ligger på en skogkledd utløper over Gailtal og nås til fots fra Sankt Stefan an der Gail; den siste strekningen er bratt og ujevn. Ringmuren, to til fire meter høy, og den gjenfylte vollgraven ses utenfra, siden ingen indre rom er bevart. Ved nordøsthjørnet foran inngangen står en minnestøtte i stein.

Steinminnesstøtten ved nordøstre hjørne, foran inngangen, ble reist rundt 1900 av Leopold Freiherr von Aichelburg-Labia. Etter at borgen ble forlatt, ble den brukt som steinbrudd, og vollgraven, fylt med rasmasser, er fortsatt synlig.