Schladminger Gletscher, Isbre i Dachsteinfjellene, Obertraun, Østerrike.

Schladminger Gletscher er den tredje største breen i Dachsteinmassivet: i 1850 dekket den 2,163 km², i 2015 bare omtrent 0,680 km². Den har ingen tydelig tunge; ved maksimum i 1850 endte den i en bred front, og smeltevannet rant flere hundre meter over bakken før det forsvant i doliner og karstfordypninger. Det laveste punktet lå i 2018 på rundt 2540 m, og breen viser nesten ingen bevegelse lenger.

Rundt 1850 nådde isbreen sitt siste maksimum med 2,163 km²; i 2015 var bare omtrent 0,680 km² igjen, altså mer enn to tredjedeler borte. Friedrich Simony beskrev den midt på 1800-tallet som stort sett sprekksvak, bortsett fra den cirka 45 grader bratte skråningen mot Großen Koppenkarstein. Ved maksimumet endte den i en bred front uten tydelig tunge, og smeltevannet rant flere hundre meter over bakken før det forsvant i doliner og karstfordypninger.

Navnet Schladminger Gletscher viser til byen Schladming, 9,1 km sør. På platået rundt isen ligger setrer som gamle kart kaller Zlacken (Lackenmoosalm), Langkaralm, Gjaidalm, Taubenkaralm, Schönbichlalm og Modereckalm. Det lokale sagnet Sage von der übergossenen Alm forteller om gjetere som ble så rike på melk at de badet i den og la gulv av ost, helt til beitene ble begravd under is.

Dachstein-Südwandbahn, som åpnet i 1969, går fra Türlwandhütte (1692 m) til Hunerkogel (2687 m) og gir adgang til isbreområdet. Isens laveste punkt lå i 2018 på rundt 2540 m, ved dalstasjonen til den daværende Schladminger-heisen. Isbreen har nesten ingen bevegelse igjen, og forbindelsen til Hallstätter Gletscher ved Gjaidsteinsattel røk sommeren 2025.

Sørøst for breen, på 2 040 m i den lange Brunngrube-senkningen, ble en bosetning fra sen bronsealder funnet i 1996; karbon-14-datering ga alderen 3 385 år. Lignende funn er kjent foran andre breer.