Sant'Anna dei Palafrenieri, Barokkirke i Vatikanstaten

Sant'Anna dei Palafrenieri er en kirkebygning med en elliptisk grunnplan og åtte sidekapeller ordnet rundt det sentrale alterområdet. Store buer rammer inn hovedalterområdet og gir interiøret dets karakteristiske struktur.

Pave Pius IV ga i 1565 erkebrorskapet for de pavelige stallkarene tillatelse til å bygge kirken, og arbeidet startet samme år etter en tegning som tilskrives Giacomo Barozzi da Vignola. Pengemangel forsinket byggingen; etter Vignolas død i 1573 fullførte sønnen Giacinto den, og kirken ble innviet i 1583 med et midlertidig tak. Fasaden ble fullført mellom 1700 og 1721 av Alessandro Specchi, og kuppelen ble bygget i 1763 og fullført i 1775.

Kirken ga navn til den tilstøtende borgo, og erkeepresteskapet som lot den bygge, stiftet av Urban VI i 1378, holder i dag til ved Santa Caterina della Rota. Den 26. juli, på sankta Annas dag, gikk prosesjonen panze i det pavelige Roma: gravide kvinner svøpt i en kappe, ammantate, gikk fra Santa Maria in Portico in Campitelli bak brødrenes medlemmer til hest, og kanonsalver hilste dem ved Ponte Sant'Angelo.

Kirken ligger ved via Sant'Anna like ved Porta Sant'Anna, porten som utgjør grensen mellom Vatikanstaten og Italia; inngangen vender mot Vatikan-siden. Man kommer inn gjennom én enkelt portal, og på grunn av den ovale planløsningen er høyalteret synlig allerede fra dørterskelen. Kuppelens lanterne er den eneste kilden til naturlig lys over alteret.

Kirken var kjent i det pavelige Roma for «magenes prosesjon»: 26. juli, på sankt Annas festdag, gikk gravide kvinner svøpt i en kappe (ammantate) fra Santa Maria in Portico in Campitelli bak ridende medlemmer av Palafrenieri-broderskapet, og kanonen på Castel Sant'Angelo avfyrte salutter da følget nådde broen. Statuen av Jomfruen og sankt Anna som ble båret i prosesjonen, oppbevares nå i Santa Caterina della Rota.