Vatican obelisk, Obelisk i Vatikanstaten

Vatikanobelisken er et eldgammelt egyptisk monument laget av rød granitt som står i sentrum av Petersplassen i Vatikanstaten. Strukturen hviler på en base med bronse løver og når omtrent 40 meter (130 fot) i høyden med korset på toppen.

Obelisken er av egyptisk opprinnelse, uten hieroglyfer, og kom ifølge Plinius fra Heliopolis; den sto på Forum Iulii i Alexandria før Caligula lot den føre til Roma i år 40 e.Kr. og plassere den på spina i Neros Circus. Den ble stående der etter at circusen ble forlatt. I 1586 lot Sixtus V flytte den 260 meter til Petersplassen, den første av Roms antikke obelisker som ble reist på nytt i moderne tid, under Domenico Fontana etter tretten måneders forberedelser.

Bronsekorset på toppen bærer innskriften «Ecce Crux Domini, fugite partes adversae, vicit Leo de Tribu Iuda». Sixtus V innvilget en evig avlat på ti år og like mange fastetider for dem som ber Fader vår og Ave Maria foran det. 12. april 1740 ble en relikvie fra et relikvieskrin i Peterskirken plassert i korset.

Obelisken står midt på Petersplassen, på aksen mellom basilikaens fasade og Via della Conciliazione, og nås til fots fra plassens åpne ender. Sokkelen bærer fire bronseløver av Prospero Antichi, og pidestallen har inskripsjoner; bronseornamentene nær foten ses på nært hold. Plassen er flat, uten trinn ved selve monumentet.

Under flyttingen i 1586 arbeidet 900 menn og 75 hester under strenge ordrer om å være stille til en sjømann ved navn Bresca forhindret kollaps ved å rope å væte tauene med vann. Obelisken forble stående på sin opprinnelige plass lenger enn noen annen antikk romersk obelisk, uten å ha falt noen gang.