Mount Barrow, Fjelltopp i det nordøstlige Tasmania, Australia

Mount Barrow er et platå dekket av jurassisk doleritt i det nordøstlige Tasmania, 22 km øst-nordøst for Launceston, med en skarp topprygg ved nordøstenden som når 1 406 m. Platået strekker seg omkring 3 km og har blokkfelt, temperert urskogsregnskog samt subalpin og alpin vegetasjon. Nær toppen fører en smal grusvei til en parkeringsplass ved en gammel steinhytte.

Mount Barrow var lenge en barriere for nybyggere, helt til slutten av 1800-tallet. George Robinson og botanikeren Robert William Lawrence utforsket det bratte, skogkledde terrenget på 1830-tallet, og Paul Strzelecki ledet en vitenskapelig ekspedisjon i 1846. Fra slutten av 1870-tallet åpnet hogst og rydding dalene rundt Nunamara, Patersonia og Diddleum Plains.

Fjellet ligger der områdene til Ben Lomond-nasjonen, Letteremairener-klanen i Tamar-dalen og Pyemmairrenerpairrener-klanen møttes. Det aboriginske navnet pialermeliggener ble skrevet ned av G.A. Robinson da han undersøkte øvre del av Pipers River; etterleddet betyr klipper eller ur nær toppen, noe som stemmer med de blottlagte fjellveggene.

Veien til toppen stenges periodevis om vinteren på grunn av snø; nær toppen blir den en smal grusvei som ender ved en parkeringsplass ved en gammel steinhytte. Snøgrensen ligger rundt 1 100 meter, og bekker i skråningen kan svulme opp til fosser etter kraftig snøfall.

Toppen er det viktigste senderstedet for fjernsyn og FM-radio i nordøstlige Tasmania. Fordi det danner seg is på mastene, har anleggene skjold mot fallende is, og programmene når dem via mikrobølgelink i stedet for fiberkabel. Strømmen kommer via en luftledning oppover østskråningen.