Phillip Burton Wilderness, Villmarksområde i Marin County, USA

Phillip Burton Wilderness dekker omtrent halvparten av Point Reyes National Seashore, rundt 33 000 acres på en trekantet halvøy som er skilt fra fastlandet av San Andreas-forkastningen. Den sørlige enheten rommer Mount Wittenberg på 428 m, med bishop pine på granitt og douglasgran på skifer; den nordlige landtangen Tomales Point ender ved Point Reyes fyr, det vindfulleste stedet på Nord-Amerikas stillehavskyst, der 212 km/t er målt.

Området fikk sin villmarksbetegnelse i 1976 og ble omdøpt i 1985 for å hedre den avdøde kongressmedlemmen Phillip Burton, hvis arbeid fremmet bevaringsinnsats. Denne anerkjennelsen markerte et viktig skritt i å beskytte dette kystlandskapet mot utbygging.

Coast miwok levde i landsbyer med 75 til flere hundre mennesker langs bekkene, samlet krabber, skjell og østers hele året og brukte vevde surfnett til fiske. Navnet Point Reyes kommer fra Sebastián Vizcaíno, som så odden 6. januar 1603 og kalte den La Punta de los Reyes etter helligtrekongersdag. Drakes landgang i 1579 er minnet i navnet Drakes Estero.

Man når villmarken via Point Reyes Station, omtrent 4,8 km nord for Olema, der Seashores besøkssenter ligger; også Inverness ved Tomales Bay har tjenester. Stien Earthquake Trail nær Olema forklarer geologien til San Andreas-forkastningen. Ved odden blåser den nordamerikanske stillehavskystens sterkeste vinder, med en målt kastvind på 212 km/t, og tåke er vanlig.

Granitten på halvøya tilsvarer bergartene i Tehachapi Mountains rundt 50 mil lenger sør, flyttet nordover med Stillehavsplaten langs San Andreas-forkastningen. Turstien Earthquake Trail nær Olema forklarer denne forskyvningen og jordskjelvene i området.