Point Reyes National Seashore, Naturreservat i Marin County, USA

Point Reyes National Seashore dekker 71 028 acres på en trekantet halvøy i Marin County, California. Den sørlige halvdelen er en skogkledd ås som når 428 m på Mount Wittenberg; nord er en lang landtunge som skiller Tomales Bay fra havet. Drakes Estero skjærer dype fingre inn i spissen, der fyret står. Lysebrune og grå klipper faller ned mot viker med mørk sand; ved odden er Nord-Amerikas høyeste målte vindhastighet, 212 km/t, registrert.

I tusenvis av år lå coast miwok-landsbyer med 75 til flere hundre innbyggere langs bekkene; de fisket med garn og jaktet hjort og vaktel. Francis Drake slo trolig leir her i 1579, og 6. januar 1603 kalte Sebastián Vizcaíno odden Punta de los Reyes etter de hellige tre konger. Kongressrepresentanten Clem Miller la fram lovforslaget; området ble opprettet 13. september 1962 under president Kennedy.

Navnet Punta de los Reyes kommer fra Sebastián Vizcaíno, som fikk øye på odden 6. januar 1603, helligtrekongersdag. Coast miwok-landsbyer med 75 til flere hundre innbyggere lå langs bekkene og fisket med flettede surfnett og dryppnett. Siden 1817, da en fransiskanermosjonsgård førte storfe til nordsiden av San Francisco-bukta, har storfedriften fortsatt; noen leieavtaler tillater fortsatt kommersiell beiting.

Parken har 100 miles (160 km) kystlinje med strender, elvemunninger og laguner; odden er det vindfulleste punktet på Nord-Amerikas stillehavskyst, med et målt vindkast på 212 km/t. Earthquake Trail, en kort tolkningssti, forklarer geologien i San Andreas-forkastningen. Fyret står på halvøyas vestspiss; den lille byen Olema, omtrent 3 miles (4,8 km) sør for Point Reyes Station, er innfallsporten og har besøkssenter.

Halvøya ligger på en separat del av jorden som kalles Salinian Block, atskilt fra fastlandet av San Andreas-forkastningen. Dette geologiske trekk har gjort at planter og bergarter har utviklet seg her som skiller seg fra resten av Californias kyst.