Yukon Island Main Site, Arkeologisk sted i Kenai Peninsula Borough, Alaska, USA.

Yukon Island er en skogkledd øy i ytre Kachemak Bay, omtrent 1,6 km bred og 2,1 km lang, med steinete strand, bratte eroderende klipper og skog av sitkagran og hemlokk som når omkring 150 m. Det viktigste arkeologiske trekket er en stor skjellhaug, Yukon Island Main Site, et nasjonalt historisk minnesmerke.

Den viktigste skjellhaugen ble oppdaget i 1924, da erosjon blottla gamle menneskerester. Frederica de Laguna gravde der på 1930-tallet og laget en 1500-årig kronologi over bruken, som senere forskning i stor grad har bekreftet. Stedet ble utpekt til National Historic Landmark i 1962 og ført inn i National Register i 1966. En kartlegging i 1976 fant fem flere skjellhauger, én 12 fot dyp med karbondateringer til 1100–1300 e.Kr.

Øyas navn kommer fra Yukonelva langt nord, ikke fra et lokalt dena'ina-ord. Funn av kvinnelige levninger i en eroderende skjellhaug i 1924 trakk Frederica de Laguna dit, og utgravningene hennes på 1930-tallet ga en 1500-årig kronologi over bruken. Yukon Island Center åpnet i 1991 på mark ryddet på 1970-tallet.

Yukon Island ligger omtrent 14 km sør for Homer, der vanntaxi går regelmessig til øya for kajakkpadlere. Øya har ingen fast bosetning; Yukon Island Center, som åpnet i 1991, bruker en liten ryddet del og tar imot grupper på 50–60 personer med 24 sengeplasser. Nærmeste fastland ligger rundt 1,3 km unna, Hesketh Island cirka 650 m sørvest og Cohen Island omtrent 900 m nordøst.

Et jordskjelv i 1964 førte til at øya sank med omtrent 2 fot (60 centimeter), noe som utløste kysterosjon som kontinuerlig avdekker arkeologisk materiale. Denne erosjonen har ironisk nok hjulpet forskningen ved å avsløre gjenstander og lag som ellers ville forbli skjult.