Mount Iliamna, Slumrende stratovulkan i Alaska, USA

Mount Iliamna er en isbredekt stratovulkan som når 3 053 m på vestsiden av nedre Cook Inlet i Lake Clark nasjonalpark og verneområde. Isbreer har skåret dype skrenter og botner i kjeglen, og en rygg løper 5 km sørover til toppene North Twin og South Twin. Et mørkt fjellbånd skjærer gjennom de nedre skråningene over den skogkledde stranden.

Iliamnas dokumenterte utbrudd fant sted i 1867 (VEI-2) og 1876 (VEI-3), med ubekreftet aktivitet i 1933, 1947, 1952 og 1953. Radiokarbondatering peker på forhistoriske utbrudd rundt 5050 og 2050 f.Kr., 450 f.Kr. og 1650. Den første bestigningen ble gjort i 1959, og i 1976 ble vulkanen utpekt til National Natural Landmark.

Lokale urfolksgrupper kaller denne vulkanen Ch'naqał'in på Dena'ina og Puyulek på Sugpiaq, navn som har blitt ført videre gjennom generasjoner. Disse forskjellige navnene viser hvor sentralt dette fjellet har vært for regionens urfolkssamfunn i svært lang tid.

Vulkanen reiser seg på vestsiden av nedre Cook Inlet, rundt 215 km sørvest for Anchorage, i Lake Clark nasjonalpark og verneområde. Den ses fra motsatt side og fra luften; toppen ble først besteget i 1959. Dampstrålene fra fumarolene på østflanken blir ofte tatt for utbrudd.

Iliamna mangler toppkrater: fumarolene ligger like sør for toppen, ved hodet av en stor kollapssone over Red Glacier som blottlegger et tverrsnitt av fjellets indre. På rundt 2 740 m på østflanken slipper de ut en nesten konstant sky av damp og små mengder svovelholdige gasser, kraftig nok til at piloter gjentatte ganger har rapportert «utbrudd».