Sukuh, Tempel i Karanganyar, Indonesia

Sukuh er et hinduistisk tempel fra 1400-tallet på vestsiden av Mount Lawu i Berjo, Ngargoyoso, Karanganyar, Sentral-Java. Hovedmonumentet er en avkortet pyramide av mørkegrå og brunlige andesittblokker, 8,7 meter høy, med en bratt midtgangstrapp flankert av glatte, lysegrå balustrader som fører til en enkel port. Tre terrasser reiser seg etter hverandre, hver med en steinport.

En britisk resident i Surakarta ved navn Johnson rapporterte først om dette tempelet i 1815 mens han samlet materiale til Thomas Stamford Raffles' bok The History of Java. Hans oppdagelse brakte dette avsidesliggende tilbedelsesstedet til vestlige forskeres oppmerksomhet for første gang.

Steinvegger viser utskårne scener fra Sudamala-fortellingen i Mahabharata, inkludert figuren Sahadewa og transformasjonen av gudinnen Durga. Disse relieffene utgjør en viktig del av den religiøse symbolikken besøkende fortsatt kan observere når de går gjennom terrasse ne i dag.

Tempelet ligger omtrent 20 kilometer fra Karanganyar by og 36 kilometer fra Surakarta i fjellene. Stedet fungerer fortsatt som et aktivt bønnested hvor tilbedere bringer røkelse som offergaver.

Arkitekturen ligner byggestilen til mayaene i Mexico og inkaene i Peru, noe som er uvanlig for javanesiske templer. Denne pyramideformede designen skiller seg klart fra de typiske flernivå-tårnene som finnes på andre indonesiske øyer.