Saguling Reservoir, Kunstig reservoar i Vest-Java, Indonesia

Saguling-reservoaret er en kunstig innsjø i Kabupaten Bandung Barat i Vest-Java, 643 meter over havet, dannet ved at Citarum-elven ble demmet opp. Overflaten på 5 606 hektar rommer opprinnelig 875 millioner kubikkmeter vann og følger en uregelmessig strandlinje med mange viker, siden det oversvømte området var jordbruksland i kupert terreng.

Nederlandske ingeniører undersøkte Citarum fra 1922, og W.J. van Blommesteins artikkel fra 1948 foreslo en demning som først ble kalt Waduk Tarum. PLN begynte planleggingen i 1976 med NEWJEC, Indra Karya og Geo ACE; prosjektet på 738,256 millioner dollar ble finansiert med 470 millioner i lån fra IBRD og OECF. Fra 1980 ble rundt 10 000 mennesker fra 31 landsbyer i seks distrikter flyttet. Soeharto la grunnsteinen 31. mai 1983, demningen sto ferdig i januar 1984, og avledningstunnelen ble stengt 15. februar 1985.

Reservoarets variasonssone dyrkes sesongmessig av lokale bønder, mens vannet selv støtter innlandsfiske og turisme. Reservoaret forvaltes av PT Indonesia Power, et datterselskap av PLN, og dets 700 MW-anlegg produserer rundt 2 156 GWh per år. Landsbyboere bruker også vannet til å bade, vaske og kaste avfall, en praksis som påvirker vannkvaliteten.

Reservoaret kan nås gjennom flere innganger, med angitte fiskeområder og båtutleie nær hovedportene. Det beste tidspunktet å besøke avhenger av værforhold og vannstand, så det er nyttig å sjekke forholdene på forhånd.

Reservoarets basseng var jordbruksland før det ble oversvømt, og den svært uregelmessige strandlinjen danner mange viker der bekker fra åsene munner ut. Nedbørfeltet er det første filteret for Citarums avfall før det når Cirata- og Jatiluhurreservoarene lenger ned. Sediment samler seg med rundt 4,2 millioner kubikkmeter i året.