Church of Saint John the Baptist, Barokkirke i Cidade Velha, Belém, Brasil.

Johannes Døperens kirke ved Líbano-plassen i Belém har en plan av to overlappende kvadrater: den største danner et uregelmessig åttekantet skip, den minste hovedkoret. Den åttekantede kuppelen med smale vinduer i fire felt er en av få i lokalarkitekturen. To altere står ved skipets bredere sider.

Den første kirken på stedet var en stråtekket bygning av stampet jord, reist i 1622 på ordre fra kapteinmajoren Bento Maciel Parente. Den ble gjenoppbygd i leire i 1686, ble Beléms eneste sognkirke i 1714 og tjente som katedral fra 1721 til 1755, sete for de tre første biskopene i Pará. Dagens bygning, tegnet av Giuseppe Antonio Landi, ble påbegynt i 1772 og fullført 24. juni 1777. Spanske augustinermunker virket her fra 1899 til 1959; en restaurering ledet av arkitekt Elizabeth Soares ble avsluttet i november 1996.

Navnet São Joãozinho, lille Sankt Johannes, skiller kirken fra den større São João Batista. Inne viser to lerreter av Francisco de Figueiredo, malt i Lisboa i 1774, helgenens pilegrimsferd og halshugging; et tredje er tapt. Trompe-l'œil-maleriene imiterer rosa og grønn marmor og legger til nisjer, balustrader og vinduer som ikke finnes.

Kirken ligger ved Líbano-plassen, også kalt Largo de São João, i bydelen Cidade Velha nær den gamle katedralen. Det uregelmessige åttekantede skipet og sentralkuppelen, en av få i lokalarkitekturen, gjør den lett å finne til fots. Bygningen er vernet av IPHAN.

Bygningen har quadratura-malerier, en spesialisert teknikk fra Bologna som skaper optisk dybde gjennom naturlig lys og presis komposisjon. Denne kunstformen smelter på en smart måte sammen malt arkitektur med rommets faktiske struktur.