Estancia of La Candelaría, Jesuittestancia i Córdoba, Argentina

Estancia Jesuítica La Candelaria er et lukket, murinnrammet landlig anlegg rundt en rektangulær indre gårdsplass, der den ene siden er kirken. De tykke stein- og teglsteinsmurene forsterkes av støttepilarer, og kirkefasaden avsluttes med en treåpnings klokkegavl med buede linjer. En andre gårdsplass rommer verksteder, lager, staller og innhegninger, etterfulgt av tajamar, mølle, ovn og frukthage.

I 1619 fikk kaptein García de Vera Mujica landområdene langs río Guamanes gjennom en kongelig gave. Arvingen hans Francisco Javier de Vera Mujica donerte rundt 55 000 hektar til jesuittenes novisiat i 1683, og året etter la ordenen til landområdene i Polotosacate. Rundt 1754 omfattet estanciaen omkring 135 000 hektar, en av tidens største landkonsentrasjoner på én eiers hånd.

Estanciaen har navnet sitt etter Nuestra Señora de la Candelaria, gruvearbeidernes skytshelgen, hvis fest feires hver 2. februar. I kirkefasaden finnes en nisje som en gang rommet en madonnastatue. Gården avlet opp muldyr for handelen med Alto Perú.

Estanciaen ligger på 1 200 meters høyde i Pampa de San Luis, 230 km nordvest for byen Córdoba og 74 km fra Cruz del Eje. Fra Cruz del Eje tar man Ruta Nac. 38 til Villa de Soto, deretter Ruta Prov. 15 til La Higuera og videre på en grusvei. Fra estanciaen går grusveier østover mot Characato og La Falda, eller sørover over Pampaen til Ruta Prov. 28 mellom Tanti og Taninga.

Kirkefasaden avsluttes med en klokkegavl med tre åpninger og buet profil, en silhuett som gjør estanciaen gjenkjennelig i Pampa de San Luis. Murene kombinerer hugget stein med brent tegl lagt i kalk, forsterket av tykke støttepilarer. En utvendig trapp på hovedgården fører opp til kor og klokketårn.