Santa Clara de Asís, Klosterbygning i Lima, Peru.

Santa Clara de Asís er et klarissekloster som opptar store deler av en kvartal i Barrios Altos, avgrenset av gatene Cangallo, Huánuco, Junín, Jauja og Áncash. Den nåværende kirken, gjenoppbygd på 1800-tallet, har en nyklassisistisk fasade med to tvillingtårn; hovedklostergangen er fra 1627. Inne finnes et rokokko-hovedalter fra 1700-tallet, et nyklassisistisk Klara-alter fra 1800-tallet med en skulptur fra 1700-tallet, og Cristo de Burgos fra 1600-tallet i et tilstøtende kapell.

Frem til 1596 sto her et kapell viet jomfruen av Peña de Francia, da byggingen av kirke og kloster begynte. Erkebiskop Toribio de Mogrovejo fikk Filip IIs godkjenning gjennom kongelig forordning i 1592 og pave Klemens VIIIs, og tempelet ble innviet 10. august 1605. Portugiseren Francisco Saldaña skjenket godset sitt for å finansiere grunnleggelsen. Hovedkorsgangen er fra 1627, kirken fra 1643-1646, og det nåværende tempelet ble gjenoppført på 1800-tallet; det ble erklært som historisk monument 28. desember 1972.

Klosteret bærer navnet etter Jomfruen av Peña de Francia, en fromhet fra Salamanca som lever videre i kirkens tittel. Grunnleggerne var erkebiskop Toribio de Mogrovejo og portugiseren Francisco Saldaña, som skjenket godset sitt til stiftelsen. Nonnene følger Klaras regel etter Urban IVs reform, som tillot fellesskapet å eie gods og inntekter.

Klosteret er åpent for besøkende i vanlige tider og lar deg utforske dets arkitektoniske trekk og indre layout. Det er best å kle seg beskjedent og bevege seg stille, da dette fortsatt er et aktivt religiøst sted hvor folk kommer for å be.

Det eneste tårnet som overlevde den nesten totale rivingen av kirken på 1900-tallet ble beholdt da gateløpet ble rettet ut, og den nåværende neokoloniale fasaden har en kopi av dette opprinnelige tårnet. Inne står rokokko-hovedalteret fra 1700-tallet ved siden av det nyklassisistiske Retablo de Santa Clara fra 1800-tallet, hvis hovednisje rommer en helgenfigur fra 1700-tallet.