Casa Central de la Pontificia Universidad Católica de Valparaíso, Historisk monument og universitetsbygning i Valparaíso, Chile

Casa Central ved Pontificia Universidad Católica de Valparaíso er en bygning i fire etasjer pluss en kjelleretasje, med kvadratisk plan, to indre gårdsplasser omgitt av gallerier og atskilt av et hevet kapell; en passasje under kapellet forbinder de to gårdsplassene. Ved inngangen er det en dobbel marmortrapp, trapper i de fire hjørnene og en glassheis ved hovedinngangen. Kapellet i andre etasje har mosaikker og glassmalerier, og Salón de Honor ligger i tredje etasje mot Avenida Brasil.

Byggingen startet i 1925 på en tomt som ble ryddet i august, finansiert av søstrene Isabel og Teresa Brown Caces og ledet av Rafael Ariztía Lyon. Arkitektene Ernesto Urquieta og Gregorio Airola fikk oppdraget etter en konkurranse; grunnsteinen ble velsignet 21. september 1925. Universitetet ble innviet 25. mars 1928, og komplekset ble erklært som nasjonalmonument i 2003.

Salón de Honor i tredje etasje, som nås via hovedtrappen i marmor, brukes til seremonier og akademiske og kulturelle arrangementer, med et galleri i fjerde etasje. Kapellet i andre etasje er kjent for mosaikkene og glassmaleriene. De to indre gårdene og den tidligere kafeteriaen, nå et flerbruksrom, er nylig pusset opp.

Bygningen ligger i Avenida Brasil mellom Avenida Argentina og 12 de Febrero i sentrale Valparaíso. Tilgangen til interiøre rom kan være begrenset, så det er lurt å spørre om åpningstider eller guidede turer på forhånd.

De to indre gårdene skilles av et kapell som er hevet én etasje, og under det forbinder en passasje de to gårdene. Det opprinnelige budsjettet på 1 000 000 pesos de seis peniques vokste til 7 500 000 da Rafael Ariztía Lyon bestemte seg for å bygge et fullstendig universitet. Anlegget huset en gang opptil 6 000 studenter.